Nyheter · 19. november 2026
iCONE 2026 lanserte Neuronet og en portugisisktalende forpliktelse til nevroetikk
Den internasjonale konferansen om nevroetikk fant sted på nett 18. november, på portugisisk, med temaet «Fra hjernen til et vitenskapelig nettverk». Den samlet forskere fra Portugal, Brasil, Mosambik, Kapp Verde og São Tomé og Príncipe, lanserte Neuronet offentlig og ble avsluttet med en erklæring om nevroetikk og forpliktelse til fremtiden.
Én dag, flere plattformer
Konferansen varte fra kl. 10:00 til 17:15 (Lisboa-tid). Den ble direktesendt på Zoom og YouTube og delt på WhatsApp og Facebook, og den åpnet med filmen «iCONE, Hora de Começar». I sin velkomsttale introduserte António Jácomo årets tema, nevroetikk og den portugisisktalende verden. Han argumenterte for at land med kortere tradisjon for nevrovitenskapelig forskning ikke bare er mottakere, fordi de store forskningssentrene «har mye å lære» av dem. Han takket Miguel Vieira for organiseringen, den digitale delen og den faglige forberedelsen av konferansen, og minnet om rollen til Centro de Estudos de Bioética som vertsinstitusjon.
Hjerne–maskin-grensesnitt: et nevroetisk perspektiv
Åpningsforelesningen ble holdt av Steven Gouveia (Filosofisk institutt, Universitetet i Porto), som gikk gjennom et århundre med hjerne–maskin-grensesnitt, fra det første elektroencefalogrammet av et menneske i 1924 til dagens taleneuroproteser. Han veide presisjonen til invasive enheter opp mot den biologiske risikoen og trakk fram fem spørsmål:
- Dekodingsfeil: en harmløs feil i en setning kan være alvorlig når man styrer en rullestol eller ber om medisiner.
- Aktørskap: noen pasienter tilskriver seg selv handlinger de ikke hadde til hensikt å utføre, noe prediktiv prosessering og gummihåndillusjonen bidrar til å forklare.
- Ansvar: det bør deles av hele teamet i stedet for å søkes hos enkeltpersoner.
- Etter prosjektet: hva skjer med implantater, pasienter og data når finansieringen av en studie tar slutt?
- Mentalt personvern: Chile var en pioner i å beskytte det på grunnlovsnivå.
Hans konklusjon var at etikken ikke kan stoppe ved en etikkomités godkjenning. Den må følge et prosjekt før, under og etter, med etikere i forskningsteamene og med målet om «meningsfull autonomi» for hver pasient.
Se hele opptaket av dette foredraget (59 min)
Nevroetikkens nye utfordringer
António Jácomo åpnet med en hyllest til Daniel Serrão, en pioner innen nevroetikk i Portugal og inspirasjonen bak iCONE, og til Walter Osswald, som døde for noen uker siden. Foredraget hans, «Hva endrer seg når vi begynner å kjenne og forandre den menneskelige hjernen», tok utgangspunkt i populariseringen av nevrovitenskap, fra «mannlige og kvinnelige hjerner» til nevromarkedsføring. Det var bygd rundt fire spørsmål: hjernen som data, som inngrep, som prediksjon og som handelsvare.
Han pekte på skiftet fra å observere nevroner til å modulere dem, og på risikoen for at en prediksjon blir til skjebne. Han advarte også om at «vi trenger ikke å lese tanker for å skape nye sårbarheter». I diskusjonen tok han et spørsmål sendt fra Øst-Timor av Elvis do Rosário: «Er det hjernen som bestemmer for personen, eller personen som bestemmer gjennom hjernen?» Han avviste dualismen bak spørsmålet: «Det finnes ingen hjerner uten mennesker, og ingen mennesker uten hjerner.» Carlos Costa Gomes, president for Centro de Estudos de Bioética, understreket at personen er grunnlaget for enhver beslutning.
Se hele opptaket av dette foredraget (80 min)
Nevroetikk på portugisisk: nasjonale perspektiver
Om ettermiddagen viste sesjonen «Nevroetikk på portugisisk», ledet av Miguel Vieira, et fagfelt under oppbygging i svært ulike sammenhenger:
- Portugal. Jorge Mateus (Universitetet i Minho, Senter for etikk, politikk og samfunn) presenterte et utforskende prosjekt om forbrukernevroteknologi som ringer og bærbare enheter. Han foreslo tre begreper for å tenke rundt dette: «nevropanoptikonet» på arbeidsplassen, «selvet som plattform» for data og «eksistensiell foreldethet». Se innlegget (9 min)
- São Tomé og Príncipe og Kapp Verde. Liliana Alves, infeksjonslege i Portugal, født i Praia, presenterte også arbeidet som var utarbeidet sammen med Adionilde Aguiar, som ikke kunne være til stede. São Tomé og Príncipe har ennå ingen forskningssentre for nevrovitenskap, men landet har en nasjonal forskningsetisk komité for helse, og i 2024 gjennomførte det sitt første helseoppdrag viet nevrologi. Foredragsholderne foreslo en pilotkartlegging av landets behov innen nevroetikk og en samarbeidsagenda mellom portugisisktalende land. På Kapp Verde har Hospital Agostinho Neto allerede nevrologi, nevrokirurgi og en etisk komité.
- Mosambik. Eden Mucache, lege og koordinator for et medisinstudium, beskrev et land der nevrovitenskap ennå ikke er et eget fagfelt, og der forskningen er rettet mot epilepsi, hjerneslag, konzo og hydrocefalus. En ny helselov, kunngjort i år, regulerer organdonasjon og transplantasjon, men det finnes ennå ikke noe bioetisk organ som kan støtte den. En ny institusjonell komité for klinisk og sosial bioetikk skal etter planen starte arbeidet tidlig i 2027.
- Brasil. Alberto Paulo Neto (Program for høyere grads studier i bioetikk, PUC Paraná) presenterte Brasils lovforslag om nevrorettigheter, nevrale data og mental integritet. Han leste dem gjennom den republikanske ideen om ikke-dominans hos Philip Pettit, anvendt på innflytelsen til store teknologiselskaper.
Debatten handlet om etikkopplæringen til leger og sykepleiere, informert samtykke, vern av pasientdata og etikkomiteenes rolle. Carlos Costa Gomes beskrev komiteene som vitenskapens «etiske samvittighet»: «det finnes ingen god vitenskap uten god etikk». António Jácomo kunngjorde at Centro de Estudos de Bioética vil holde en nasjonal kongress i mars om etikkundervisning ved universiteter og i profesjonsorganisasjoner.
Fra kartlegging til nettverk: lanseringen av Neuronet
Miguel Vieira presenterte Neuronet gjennom ti virkelige tilfeller, publisert i 2025 og 2026, der resultatet kom før det etiske spørsmålet. Blant dem var dekoding av minner under søvn, en flue simulert ut fra sitt eget konnektom, datamaskiner laget av levende menneskelige nevroner og innsamling av hjernedata via hodebånd for forbrukere. Ingen forsker kan holde tritt med dette tempoet alene. Neuronet foreslår derfor at nevroetikken skal komme inn før en studie utformes, gjennom fremoverskuende veiledning, og mens den gjennomføres, gjennom forskningsstøtte.
Presentasjonen inneholdt en omvisning på portalen: Observatoriet for fremskritt, som åpnet samme dag, fagområdene, ressursene, arbeidsgruppene under forberedelse og forumet. Deltakelse er gratis, opptak er moderert, og det kreves ingen universitetstilknytning. Miguel Vieira fortalte at ideen kom fra en presentasjon António Jácomo holdt i Portugals parlament i november 2024, for Det nasjonale rådet for etikk i livsvitenskapene. Han avsluttet med en utfordring: «Med nettverket oppe og gå kan hver dag være den 18.»
Se hele opptaket av denne presentasjonen (45 min)
Avslutning: en erklæring og fem forpliktelser
Konferansen ble avsluttet med at António Jácomo leste opp slutterklæringen, «Fra hjernen til et vitenskapelig nettverk: å bygge en portugisisktalende nevroetikk for fremtiden», under mottoet «Ett fellesskap, ett språk, ett felles ansvar». Dokumentet vil bli sendt til universiteter, departementer for vitenskap og teknologi, det filosofiske fellesskapet og partnerinstitusjoner. I dokumentet forplikter deltakerne seg til å:
- sette menneskets verdighet i sentrum for utviklingen av nevrovitenskap og nevroteknologi;
- fremme etisk, ansvarlig og tverrfaglig forskning som forutser virkningene av egne oppdagelser;
- styrke opplæringen i nevroetikk for forskere, helsepersonell, studenter og samfunnet;
- bygge broer mellom institusjoner og vitenskapelige miljøer og verdsette bidraget fra den portugisisktalende verden;
- gjøre Neuronet til et effektivt verktøy for møter, samarbeid og utvikling av nevroetikken.
Erklæringen avsluttes med en overbevisning: nevrovitenskapens fremtid «vil ikke bare bli bestemt av hva vi klarer å oppdage om hjernen, men også av det ansvaret vi velger å bruke den kunnskapen med».
Veien videre
- iCONE 2027: allerede under forberedelse, med mål om å bringe den portugisisktalende nevroetikken i dialog med store internasjonale forskningssentre.
- Kongressen til Centro de Estudos de Bioética: i mars, om etikkundervisning ved universiteter og i profesjonsorganisasjoner.
- Opptak: hele direktesendingen er tilgjengelig, og arrangørene har varslet redigerte utdrag fra hver sesjon.
- Neuronet: alle kan opprette en konto og søke. På slutten av presentasjonen sin ba Miguel Vieira hver deltaker velge den av de ti sakene som uroet dem mest, og si hvilken og hvorfor.
Offisielle opptak
- Åpningsfilmen til iCONE 2026 (3 min)
- Presentasjonen av Neuronet (45 min)
- Direktesending av hele konferansen (7 t 34 min)
Sammendraget er utarbeidet av Neuronet på grunnlag av de offisielle opptakene og programmet publisert på nettstedet til iCONE. Sitatene er transkribert fra direktesendingen og oversatt fra portugisisk. Vil du foreslå en rettelse, skriv til info@neuronet.pt.